Vårcupen på Gjøvik ble avviklet i Fjellhallen 25. og 26. mars 2006. Vi spilte 2 kamper på lørdag og 3 kamper på søndag. Disse 5 kampene endte med 2 seire og 3 tap hvor vi scoret 13 og slapp inn 17 mål. Lagene vi møtte var Gjøvik, 2 lag fra Sparta, Comet og Stjernen. Laget vårt imponerte igjen – slik de har gjort i hele sesongen. Vi spilte stort sett jevnt med de fleste, noe som er imponerende, tatt i betraktning de forutsetningene vi har hatt i vår første sesong. Det som kanskje imponerer aller mest er forståelsen av at hockey er et lagspill og dermed noe som gjøres sammen og ikke hver for seg. Det var dette som slo meg mest under turneringa – hver gang noen fikk pucken, så de opp for å finne pasnings-alternativer eller slå pucken inn foran mål/skudd for styring eller retur. Flere av de andre lagene hadde flere spillere som var gode individualister, men når disse ikke ser at de har medspillere å benytte seg av, svekker de laget sitt.

Dette var en kjempefin turnering å delta på og en flott avslutning på en minnerik sesong.

I høst startet vi så smått med innebandytrening i gymsalen på Søbakken skole – i påvente av vinter og is på bana vår. Vi ble etter hvert invitert til Storhamar og fikk være med dem på 1 istrening + at vi hadde noen få treninger på is i Ishallen på Hamar sammen med G90-laget. De første kampene i serien spilte vi nærmest uten istrening i det hel tatt og med store tap som resultat. Alle syntes det var gøy likevel og vi tok nye steg hver gang. Vi startet med store tap uten å score selv, fortsatte med å halvere tapene samtidig som vi selv scoret mål og slik fortsatte utviklingen. På slutten av serie-sesongen spilte vi både uavgjort og vant 1 kamp før vi på avslutningsturneringa vant 2 kamper og spilt jevnt mot alle lagene vi møtte bortsett fra det ene Stjernen-laget, som for øvrig slo alle de andre lagene også. Det har vært en eventyrlig stigning gjennom hele sesongen, - for hver enkelt spiller, men like viktig som lag. Det forteller vel alt, når vi jublet hemningsløst alle sammen ved vår første scoring og tapte 17 – 1, mens vi nå på slutten er småskuffet ved et 2 – 3 tap – det har tross alt ikke gått mer enn 4 måneder siden vi startet opp, - tenk på det da dere!!!!

Jeg vil til slutt få takke alle sammen – både store og små for den innsatsen som er lagt ned gjennom sesongen. Alle sammen har stilt opp, både under trening og de 2 vellykkede kampdagene vi hadde, slik at vi har kunnet gjennomføre trening og kamper på en flott måte. Folk tar i et tak der det trengs, når det trengs og det har bare vært positive tilbakemeldinger å få når folk har blitt spurt om noe. Det er morsomt og inspirerende å være lagleder for et lag når det fungerer slik, og jeg må bare si at jeg har vært mektig stolt, da de andre lagenes trenere og lagledere har rost oss for vår inntreden i hockeyfamilien, når det gjelder den sportslige utviklingen, men også for vår sosiale og blide væremåte når vi treffer dem rundt omkring. Denne stoltheten synes jeg alle sammen skal føle, for dette er et resultat av at vi drar lasset sammen i et fellesskap, som vi sammen skal ha æren for også.

En historie fra vårturneringa som illustrerer inntrykket omverdenen har av oss:

En pappa fra Stjernen kom bort til meg etter kampen vi spilte mot dem og takket oss for vår sporty opptreden på tribunen. De hadde lagt merke til at våre supportere (mammaer, pappaer, søsken, onkler, tanter m.m.) applauderte og ringte i bjellene for Stjernen når de gjorde mål og etter kampen. Dette var noe de sjelden opplevde og som de syntes var stort. De hadde diskutert dette i sin supportergjeng og blitt enige om at dette skulle de bli flinkere til også.

På dette barnenivået som vi fortsatt befinner oss, burde slike holdninger være en selvfølge, men det er det altså ikke. Da er det med kjempestolthet jeg kan formidle at vi står frem som sporty og sympatiske når vi deltar rundt omkring og at dette er verdier og holdninger som er minst like viktige å lære barna våre på idrettsbana, som selve idretten.

Tusen takk for i år alle sammen – håper vi alle sees til en ny sesong til høsten.

mvh
Ken

Forsinket referat av div. grunner, men bedre sent en aldri er det noe som heter!!

Etter en god del planlegging var endelig dagen kommet – vi skulle arrangere vår første turnering hjemme på naturisen vår. På forhånd hadde vi planlagt godt hvordan informasjonsflyten skulle gå med hensyn til kuldegrense og evt. avlysning av arrangementet. Da det begynte å nærme seg arrangementsdagen var det helt motsatt problematikk som oppsto – blir det for mildt for isen vår? Det ble verken for mildt eller kaldt, men akkurat passe, viste det seg. Vi forsøkte å legge til rette for et hyggelig utearrangement, med griller, utekiosk og en vedfyrt lavvo som varmestue. Dette så ut til å fungere og de tilbakemeldingene vi har fått fra de andre lagene har bare vært positive. Jeg vil takke alle foreldre og andre som stilte positivt opp og tok de ansvarsområdene de hadde fått på en utmerket måte – hadde det ikke vært for dere ville ikke arrangementet blitt så flott. Videre vil jeg takke dommerne for flott innsats og de andre lagene for sporty opptreden – som alltid er det trivelig å treffe de andre lagene. Retter en spesiell takk til Thor Larsen som alltid stiller opp og skaffer oss den beste isen vi kan få. En kjempetakk også til Kristian Finstad og Elverum Folkehøgskole for utlån og hjelp med å sette opp lavvoen – den hadde sin funksjon, selv om det ikke ble så kaldt som planlagt. Vil til slutt takke tilskuere og alle andre som var med og bidro til at dette ble et flott arrangement.

Noen lurer sikkert på om jeg helt har glemt det viktigste, men det har jeg ikke altså.
Gutta våre fortjener også sin store takk for de opplevelsene de ga oss,- det ser ikke ut som om de skal slutte å imponere. Eller hva sier dere til 1 – 1 mot Storhamar Hvit og 3 – 6 mot Gjøvik. Dette er lag som vi tidligere har tapt med både 10 og 20 mål mot. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men imponert er jeg. Mange av gutta har nærmest bodd på hockeybana i romjula og på nyåret – hver minste mulighet har blitt brukt til å ha det artig, og da er vi ved sakens kjerne, tror jeg. Det å ha det gøy er kanskje den viktigste faktoren for å utvikle seg, samme hva vi snakker om. Det er i hvert fall ingen tvil hos meg – gutta har det gøy sammen, det er ikke vanskelig å se. Jeg gleder meg til fortsettelsen – det blir spennende å se om vi fortsetter trenden videre – i kampene på søndag scoret vi etter henholdsvis 51 og 43 sekunder av kampene – så startvansker ser det ikke ut som vi har. Det var for øvrig veldig mye god hockey å se fra de andre lagene også – det gror godt i kretsen vår.

Til slutt vil jeg bare si at det ble noen forsinkelser på arrangementet grunnet naturis under åpen himmel, men hvis vi sammenligner oss med kunstis, fryseanlegg, Vikingskipet og EM på skøyter, er det kanskje tryggest med naturis tross alt. Vi høres!!

Ken

Første kampen startet kl. 10.00 og vi møtte Storhamar Hvit med tidligere landslags- og Storhamarspiller COBA (Carl Oscar Bøe Andersen) som trener. Storhamar gikk ganske fort opp i 2 – 0, men etter det gikk det en 10-minuttersperiode uten mål til noen av lagene. Gutta våre kjempet og slet og ga aldri Storhamar-gutta ro til å finspille, samtidig som keeper`n vår også hadde en stor kamp. Etter 4.51 gikk Tord Øvergård (han er for øvrig født i -98 – hvem skulle trodd det!!!) litt ivrig til verks med kølla si, slik at dommeren måtte blåse i fløyta og gi Tord utvisning. Gutta red av perioden med 1 spiller mindre på bana uten baklengs og det sier vel mye om innsatsen skulle jeg tro. Vi scoret mål i denne kampen også – helt mot slutten – og nok en gang ble målet scoret av Petter Nyborg. Sluttresultatet ble 10 – 1 til Storhamar – noe vi synes er kjempeflott., Sett i forhold til tidligere resultater er dette en halvering av antall innslipte mål, og det uten at vi har kommet skikkelig i gang med istrening ennå, - KJEMPEBRA GUTTA!!!

Den andre kampen begynte ikke før 13.20, slik at vi god tid mellom kampene. Denne tida ble først og fremst brukt til å skifte å få på seg tørt tøy, inntak av hurtige karbohydrater m.m. og godt med drikke. Deretter ble det gjort litt forskjellig før vi møttes igjen kl. 12.30.

Den andre kampen gikk mot Lillehammer – som hadde med seg tidligere landslagskaptein Åge Ellingsen på sidelinja. Gutta fortsatte der de slapp mot Storhamar, med en kjemping og en glød som fikk de fleste i hallen til å bli imponert. Lillehammer gikk opp i 1 – 0 etter noen minutter, men det gikk ikke lenge før den notoriske måljegeren Petter Nyborg satte inn 1 – 1 etter nydelig spill. Gutta fortsatte å kjempe kampen igjennom, inkludert en storkamp av keeper`n (ny keeper) denne gangen også, men vi måtte til slutt se oss slått med 5 – 1. Lørdag 5. november møtte gutta våre Lillehammer i sin første obligatoriske ishockeykamp og tapte 13 – 0. Å tape 5 – 1 en drøy måned senere, uten å ha fått særlig mye skøytetrening i mellomtiden – ja trenger jeg å si mer – NEI – jo forresten – STRÅLENDE!!!!

Ellers har jeg lyst til å si at jeg er imponert over foreldre og andre som er med – både på trening og kamper, med et strålende engasjement. Jeg tror det er en veldig viktig faktor å ta vare på, som trivselsfaktor for oss voksne, men vi skal ikke se bort fra at dette har stor effekt på gutta våre også, både når det gjelder innsats og glød, men også som miljøskaper. Vil også nevne Øystein og Kalle som gjør en kjempejobb med gutta både på trening og under kamp.

Jeg har tidligere nevnt både COBA og Åge Ellingsen. Tilbakemeldingene fra begge to var at de er veldig glad for at Elverum Ishockey har kommet med et lag til og ikke minst var begge 2 voldsomt imponert over nivået gutta har kommet opp på, tatt i betraktning hvor lite de har fått trent.

Nå har jeg skrevet mye, men det er 1 ting til jeg bare må nevne. I garderoben etter siste kampen overhørte jeg Petter snakke med Kristian. Kristian skrøt av Petter for at han lagde alle målene deres, hvorpå Petter svarte krystallklart tilbake at det var fordi han hadde så gode lagkompiser – det er tegn på lagspiller og lagånd det Petter – kjempebra!!!!

Ken, Lagleder

REFERAT FRA MP-9 LAGET SIN KONGSVINGERTUR 26/11-05
Vi møttes v/svømmehallen kl. 07.30 og dro sørover mot Kongsvinger for å spille 2 kamper; mot Storhamar Gul og Storhamar Blå. Vi ankom hallen i god tid før kampstart kl. 10 og ble henvist i garderoben som A-laget til Kongsvinger Knights benytter til daglig. Det lukter mannfolk i slike garderober - det har vi nå fått erfare.

1. kamp startet kl. 10.00 og gutta våre kjempet som løver, men mot gutter som har hatt 2 - 3 istreninger siden skolestart i august + at de har spilt hockey i flere år tidligere, ble det til slutt 17 - 1 til Storhamar Blå. Vi skal huske at dette bare var vår 5. tur på is siden laget ble til. Etter 22 min. og 11 sek. effektiv tid ut i kampen skjedde den historiske hendelsen: Elverum Ishockey MP9 scorer sitt første obligatoriske mål noensinne v/spiller nr. 10 Petter Nyborg - HURRA!!!! Dette ble etterfulgt av et kjempebrøl som kom fra alle kanter av hallen; både fra spillerne selv, men også fra foreldre, andre blant publikum, Storhamartrenere, ja kort sagt alle som var til stede.

Etter ca. 2 timer pause var det klart for kamp nr. 2 - mot Storhamar Gul. Guttene våre fortsatte som i den første kampen og kjempet på. Ved sidebytte sto det 9 - 0 til Storhamar Gul, men alle var like blide. Rett etter sidebytte scoret vi vårt 2. mål i historien, denne gangen v/spiller nr. 11 Emil Rønningen etter knallbra angrepsspill og kjemping foran mål. De neste 5 - 6 minuttene var som en drøm; guttene kjempet og sloss og hadde virkelig Storhamar på gyngende grunn; de var knapt nok over midten.
Vi skapte flere kjempesjanser uten å lykkes med å få pucken over streken. Etter hvert utover i perioden ble Storhamar for sterke og etter nok en scoring av Petter Nyborg noen sekunder før slutt endte kampen 17 - 2 til Storhamar Gul.

Gutta skal virkelig ha honnør for innsatsen, jeg tror alle vi som var med følte en utrolig stolthet over det vi opplevde. Tilbakemeldingene fra trenere/ledere i de andre lagene var enstemmige; de var imponert over gutta våre.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er vannvittig overrasket over måten vi har blitt mottatt på i Hockey-familien; bare positive, blide og hjelpsomme mennesker møter oss overalt - en spesiell hilsen til Storhamar som har vært behjelpelig med både treningstid sammen med dem, utstyr og andre ting - TUSEN TAKK!!!

P.S. Mellom de 2 kampene ble vi kontaktet av lagleder på Gjøvik Hockey, som hadde fått med seg at vi hadde vært og trent sammen med Storhamar. Han inviterte oss til Gjøvik for å trene sammen med dem også, hvis vi ville det. Vi takket selvsagt ja til dette tilbudet og skal ta kontakt for å planlegge en Gjøvik-tur så fort som mulig. Det er ingen sak å være nystartet hockey-lag, når man har slike konkurrenter!!!!   D.S.
Stolt og imponert lagleder MP9